Hei!

 

Sist ej skreiv va fOrste dag i Rio de Janeiro, og etter ej hadde forlatt nettkafèen, sA for vi ut med en gjeng fra hostellet pA en samba-klubb i Lapa-omrAde. Va litt dOvt i begynnelsen, men det tok sej virkelig opp og blei en strlande kveld med masse dansing Kan ikkje akkurat samba da, men en gjer jo sitt beste :p

 

Neste dag va det strandtid.

Vi hang pA stranda og chilla, og der e mange selgera som gjeng rundt med alt fra is-te, sanwicha, vatn, brus, is, Ol, caiprinhas, osv. Og det e billig, sA vi forsynte oss av godvarene sA mykje vi kunne. Men ditta e berre matavdelinga, heile stranda e jo reine kjOpesenteret. Kan kjOpe fotballskjorte, hengekOye, diverse armband og smykke, veske, baga, osv. Kan ver litt travelt til tider, men dei masa ikkje sA gale, og sei du nei sA stikk dei. Og det e jo litt sjarm ogsA

 

Seinere pA dagen va vi ute A fikk gjort fra oss litt shopping, og so for vi pA all-you-can-eat-restaurant. Va et enormt utvalg, og nydelig mat, sA va digg! Blei en tidlig kveld etter at gArsdagens begivenheite varte lang ut i dei seine nattetimer.

 

Dagen etter for vi pA sightseeing. Vi tok gondolen opp til Pao de Azucar, sukkertoppen, og blei belOnna med ei fantastisk utsikt over byen. Spesielt fAr en sett Botafago, Copacabana og Ipanema godt her oppafra. Men e veldig saert A ta gondola etter New Zealand og Queenstown med sitt Nevis Bungee Jump. For fAr liksom litt tilbake fOlelsen av korleis det va A stA der oppe, og ikkje minst det A hive sej ut. SA blir litt halvdistrahert av heile greia, men bra med litt fine assosiasjona. Tenke heldigvis ikkje pA A hoppe fallskjerm kvar gang ej e oppe i et fly da, det hadde blitt travelt :p Etter sukkertoppen for vi til Christo Redentor.

Den store kristusstatua va ikkje so stor som ej trudde faktisk, men utsikta der oppe va nesten enda bedre enn den fra sukkertoppen. Va hOgere oppe, og hadde panoramautsikt over heile byen. Rio e virkelig en vakker by.

Beliggenheita e rett og slett ikkje mulig A slA, med lange kvite strende overalt, og flotte fjell som omringa heile byen. Der e store lagune og parka, og til og med enrome skogomrAde. Etter sightseeinga for vi tilbake, og pA kvelden stakk vi ut igjen i Lapa. Lapa e det omrAde der det foregAr i Rio pA nattestid. Ipanema og Leblon he jo sine storklubba, men dei e svindyre, og egentlig berre til for den rike elita, sA folk flest stikk til Lapa, der det e meir folkelig og meir liv. Livemusikken og sambaen tek heilt av i det omrAde, og gatene e proppfulle med folk heile nettene. Dinne kvelden for vi pA en klubb som heite Democraticos. Va enda bedre der enn den forrige plassen vi va pA to daga tidligere. Va litt meir moderne, og sambarytmene va enda heftigere.

 

Opp igjen neste dag og henge nokre tima pA stranda, og so handla vi litt med ho Randi og Heidi, og sia dei skulle reise tidlig neste morgen, sA blei ikkje vi med dei andre ut, men hang me dei og gikk pA en god restaurant i stedet. Sa hadebra til dei og slikt, for dei skulle til Santiago neste dag der ho Heidi he vOr i et halvt Ar og jobba. Skulle berre plukke opp alle tinga, og reise videre heimover to daga etter, sA dei bOr ver tilbake i Norge pA den tida her

 

Dagen etterpA va det klart for en guida tur i en av dei mange favelaane (slum) i Rio. Hvis dAkke he sett filmen City of God (det burde dAkke), sA e d en av favelaane i Rio. Der e ca 300 forskjellige, i varierande stOrrelse, og den vi skulle til, Rocina, va en av dei stOrste og eldste, med ca 300 000 innbyggera. Det kan ver veldig utrygt i dissa omrAda, for i Rio e der tre store narkoliga som styre dei forskjellige favelaane. Om en av ligaane styre heile favelaen, og he gjort det lenge, sA e det trygt nok der, for det e ikkje lov A stjele der inne. For det gjer slik at politiet kjem inn i favelaen, og det e ikkje bra for businessen deira. SA turista kan gA rundt trygt der hvis dei he me en guide, for om noken rOre oss sA blir dei sannsynligvis straffa hardt av narkotikamanagerane. Men i dei favelaane som e delt mellom to eller tre av narkotikaligaane, sA e det utrulig farlig. Og der e ofte skyting og dreping kvar dag. SA til slike omrAde stikk ikkje en. City of God e en av dei ustabile, og berre dei dommaste tek sjansen pA A reise inn dit. Vi satt bakpA motorsykla pA veien opp i favelaen, og sA begynte gAturen nedigjen.

Dei tok oss med rundt og forklarte oss korleis ting fungerte der inne og ka som gikk fOre sej. Det e uten tvil den billigste plassen en kan bo i Rio, for husleiga e nesten ingenting, dei betala ingen skatta eller avgifte, og dei kobla sej gratis pA strOmnettet og vannledningane. Det hOres jo veldig merkelig ut, men der e svaert lite regjeringa kan gjer me det, for det he vOr slik i alle Ar, og dei he jo uansett ikkje penga til a betale for sej, dei som bor der inne. Og dei veit at sA lenge dei fOlge reglane til druglordsa, sA e dei trygge og beskytta. E som et eget samfunn der, med egne regla og love, heilt spesielt. Gikk rundt i nokre tima og fikk sjA korleis dei bodde og snakka litt med folka der inne. SAg til og med folk som gikk rundt med store m16 maskingevaer, og narkotikamanagera heilt ned til 14 Ar som gikk rundt med pistola. Heilt sykt. He ikkje lov til A ta bilde av dei da, det e den einaste regelen vi mA fOlge. Og selvfOlgelig ingen shopping, for alle butikkane der selg narkotika i tillegg til sine egne vare :p

Va en utrulig opplevelse, nOke av det beste vi he gjort. Mange turista heng berre i Ipanema og Copacabana, og det gir jo et utrulig glansbilde av Rio. Men skillene e enrome, og en mA sjA den andre sida av byen for A skjOnne korleis ting faktisk e. Va en skikkelig eye-opener, og vi fOlte vi laerte veldig masse av turen.

For en liten tur ut i Ipanema etterpA, men det va svindyrt A komme sej inn der, og lange kOe sia det va lOrdag, sA vi gadd ikkje inn og gikk reltivt tidlig til sengs.

 

PA sOndaga e det hippiefair i en av parkane i Ipanema, sA vi gikk dit fOrst pA dagen og sAg oss rundt og kjOpte litt forskjellig. SA vart det litt strandliv igjen, fOr vi stakk og sAg vm-finale. Alle brasilianerane heia pA Italia, fordi dei blei slAtt ut av Frankrike i quartfinalen, og fordi Frankrike vant 3-0 over dei i finalen i 1998. Vi ville jo gjerne ha Argentina – Brasil i finalen, og sjA finalen i Rio, men slik gikk det jo ikkje. Men nesten alle oss gringoane i byen heia pA Frankrike, for Italia e en gjeng med klysa og spela sA forbanna skittent at det e lAkt. Vi klappa faktisk og jubla nAr han Zidane skalla ned han Materazzi. Hadde pokker mej gjort det samme sjOl. Greit nok, en skal ikkje akkurat mista haude pA den mAten, men makan til skitten spiller som han Marco, skal en leite lenge etter. Han fortjente det. Fortjente egentlig meir, hadde vOr meir passande om han Zidane hadde knOkke kjeven hass eller nOke slikt. Menmen :p Va i litt smAdArlig humOr etter Italia vant saers ufortjent, men det gikk fort over. For om kvelden va det Favela Funk Party. Det e en gjeng som kjOre oss inn til en favela pA en diger klubb, og det va en vanvittig kveld. Va sikkert tusen stykke der inne, og absolutt alle shaka assen. Vi gringoane hadde tilgang pA VIP-standen ogsA, et nivA opp fra dansegolvet, der en hadde full utsikt og slapp A stA i kO for A kjOpe drikke og slikt. Vi va hovedsaklig nede og dansa seff, men va kjekt A sjA pA folk der oppafra, og vi fikk oss en utrulig hygelig overraskelse seint pA natta! For gjett ken som kom inn? Adriano! Va sA sinnsykt kult, folk gikk jo heilt av skaftet! Han kom ogsA opp pA VIP-delen, og fikk tatt han i handa og utveksla noken fA ord me han, va heilt genialt!

 

Neste dag stakk vi A surfa. Va ei utrulig kul dame fra New Zealand som va instruktOren vAr. Ho hadde bodd i Rio i to Ar, og hadde ikkje vOr heime pA ni Ar. For et liv ho hadde levd! NAr ho va 20 sA reiste ho ut, og ho he gjort sA masse kult! Ho he blant anna bodd 17 mAna i alpane i frankrike, der ho va barnevakt, og sente ungane pA skulen i 8-tida, og so va ho ute og kjOrte snowboard heile dagane, fOr ho henta dei igjen seinare pA dagen. SA he ho surfa sej gjennom heile portugal, spania og frankrike, og ho hadde bodd nokre Ar i Australia og berre surfa. Virka som et digg liv for A sei d slik! Ho tok oss til ei avsidesliggande strand, 40 minutt uttafor sentrum, va utrulig fint der! Va i en nasjonal park, sA ingen hotell eller restauranta der, og fA folk veit om plassen. E berre surferdudes der, og va utrulig arti A fA prOve surfing igjen! Det va vanskeligere bOlge enn i Australia. Dei va raskere og hardere, og sjOen va litt rOffere. Men vi kom na oss opp og fikk stA litt i ny og ned, og det va utrulig kjekt Gikk ut og At med et par amerikanera om kvelden, og berre chilla.

 

So va det klart for siste dag i Rio. Stakk pA stranda for A prOve A fA litt siste brunfarge, men va litt smAoverskya, sA stakk oppigjen relativt fort. Vi visste ikkje heilt korti vi skulle stikke da, for gAr bussa kvart 15ande minutt mellom Rio og Sao Paulo, sjOl om det tek heile 6 tima dit. Til slut kom vi fram til at vi liksAgodt kunne ta bussen om natta, og dermed ver heile dagen i Rio. Va litt ute A vandra i gatene og slikt, sa hade til folk og utveksla e-mailadresse, og ej gikk en tur pA restaurant attme to norske som hadde komt dagen fOr, og to andre venninne av dei, pluss ei norsk jente fra lerstad som bor her i Rio i sommer, og ei svensk jente som ogsA bor her. Fire av dissa bor i Bergen til vanlig, sA kjekt A fA litt kontakte fOr en flytta ned Kom tilbake ca ved midnatt, sA va det berre A ta me sej alle sakene og stikke til busstasjonen og ta bussen til Sao Paulo. Sov heile veien, og kom fram hit for nOken timas sida.

 

Skal sta A ete lit no snart, og sA stikk vi til flyplassen etterpA. Flyet mitt gAr klokka 18.35 lokal tid, og landa i Norge omtrent pA samme tid (norsk tid) neste dag. SA blir det vel nattbussen oppat, sA om ca to dOgn e ej heime i Sykkylven!

 

SjAast om litt good folks!

 

 

 

 

Hei!

Sist ej skreiv va det torsdag i Buenos Aires, og etter blogginga stakk vi pA en bar A sAg kampen mellom Brasil og Japan. Va fullt liv, sjOl om dei fleste argentinera nok heia pA Japan :p Om kvelden bestemte vi oss for A stikke pA Tango-show, og vi for pA en av dei mange plassane i Buenos Aires som tilbyr slikt. Det va Lars og ej, pluss vAr faste vennegjeng: Ed, Chris, Ben T., Ben og Mark, og nokre venna av dei fire fOrstnevnte britane, Hanna, Gabby, Kirsti og Harriette (alle dei ogsA fra England). Hadde en skikkelig koselig kveld, va kjempearti A hOre pA spelinga og synginga og sjA pA dansinga, dei va utrulig flinke, og der va kjempestemning med folk fra alle verdens kanta i den lille salen.

Blei en tidlig kveld etterpA, satt berre A chilla litt og flirte godt som vanlig i det usedvanlig gode selskapet (folka vi he hOnge med i Buenos Aires he vOr heilt fantastiske).

Neste dag blei vi heve ut fra hostellet vi bodde pA (jada, hOres litt dramatisk ut, men va berre at vi hadde glOmt A sei fra at vi ville bo der lenger, sA dei hadde resverert sengene vAre til andre folk), sA vi mAtte begynne A flytte pA oss. Mark, Ben T. og LK bestemte sej for A ta bAten til Colonial i Uruguay, og sA videre til Montevideo om kvelden eller neste dag. Ej skulle komme etter dei litt seinare pA kvelden, for ej hadde litt fleire ting ej ville sjA i Buenos Aires fOr ej stakk. SA attme Chris og Ed sA for ej til Recoleta og sAg pA den kjente gravplassen der alle dei rike i BA ligg begravd.

E en skikkelig merkelig plass. E som A vandre rundt i en slags by, og plassen he med rette tilnavnet ´The City of the Dead´. Fekk sett grava til Evita og andre kjente persona, og etterpA for vi videre til rosehagen. Den skal visst ver heilt fantastisk om sommeren, men den va veldig fin no om vinteren ogsA. Blir sagt at det skal ver den perfekte plassen `to smooch out with your honey`, sA va kanskje litt domt A stikke dit med to engelske fyra :p Men vi hadde det moro som vanlig, og en stakkars trObAt-utleiger mAtte nok leite lenge etter bAten sin da vi ikkje orka A trO det tunge beistet heilt tilbake igjen.

 

EtterpA ville vi en tur innom Teatro Colon, det stOrste og flottaste operahuset i SOr-Amerika, men det va stengt for gjenoppussing, sA det blei det lite av. Gikk rundt i gatene og fikk gjort fra oss litt handling i stedet for, og dA det omtrent va pA tide for mej A stikke avgArde sA tikka det inn ei melding fra han LK der det stod at dei kom til A komme tilbake til BA neste dag, for det va raskere og letter A komme sej til Iguazu-fossane derfra, sA da bestemte ej mej for liksAgodt ikkje A fare til Montevideo i det heile tatt. Lite for sej A ta en dyr bAt eine dagen A komme tilbake andre dagen, spesielt nAr Buenos Aires e slik en digg by

NAr vi hadde flytta inn pA et nytt hostell sA blei ej introdusert for Jack og Pat, to venna av dei andre engelske vi hang attme. NAr vi dreiv A gjor oss klar til en ny kveld ute sA kom ho Cory inn, ho ej og han LK reiste ilag med fra Potosi til Uyuni i Bolivia. Va kjempekjekt A sjA ho igjen, og vi avtalte A mOtes neste dag. Heile gjengen stakk til en irsk bar som heite Shamrock om kvelden, og i kjelleren va der en bra klubb. Men den stengte altfor tidlig etter Buenos Aires-standard, allerede klokka 04.30 stengte dei dOrene, sA vi stakk videre til en anna nattklubb, kalt Pacha. No va ikkje det alle som stakk hit, for vi blei litt oppstykka. NOken for heim, og nOken for til andre klubba, men ej og han Chris enda iallefall her, og vi hadde det utrulig kult her fram til det stengte i 7-8 tida. Vi fikk gratis inngang, og flOrta med dama bak bardisken slik at vi fikk gratis drinka ogsA, sA det mA seiast A ver god business for oss :p At frokost nAr vi kom tilbake til hostellet, og so sovna vi fort.

Sov heilt til ho Cory kom A vekte mej i to-tida med en klem (fin mAte A vAkne pA, spesielt med tanke pA at ho va dyvAt etter at det hadde begynt A hOlje ned i byen). Vi gikk ut i gatene A rusla, og nAr vi sAg at ting begynte A stenge, sA va det klarsignalet for at det va pA tide A sette sej ned pA fOrste og beste kafè A sjA pA Argentina – Mexico. Va heilt sjukt A sjA kor stille det blei i gatene. Knapt nok et menneske A oppdrive, og i den vanligvis tettpakka trafikken va det plutselig langt mellom kvar bil. Til og med politia som patruljera gatene samla sej uttafor butikkvindua for A sjA kampen, og lot kriminalitet ver kriminalitet :p Der vi gikk inn va det nesten kun lokale, sA va ei fantastisk stemning! Folk brOlte og hylte og hoppa og dansa over den minste ting. E heilt utrulig A sjA kor lidenskapelig opptatte dei e! NAr Argentina vann sA vart det et folkeliv uten like i gatene!

Hundretusenvis av folk samla sej rundt obelisken, og bilane kjOrte rundt, tildekte av flagg, og tuta med horna menst folk hang utgjennom vindua og sang. Utrulig kjekt A fA me sej, og ej tOrr ikkje en gang A tenke pA ka tilstanda der kjem til A bli visst dei vinn VM!

Om kvelden mOttes samme gjengen som forrige kveld opp igjen, pluss ho Cory og nokre venna av ho, og so for vi i samla tropp til det som blir sagt skal ver den beste klubben i Buenos Aires, Opera Bay. Vi hadde kjOpt billetta og slikt pA hostellet, sA vi fikk heldigvis gA rett forbi den enorme kOa som va uttafor. Va utrulig kult der inne, va mange forskjellige nivA og avdelinga med forskjellig musikk. Lydbilde og lyssettinga va genial, og interiOret og designen e det kulaste ej nOken gang he sett. Klubben va gedigen, og lAg perfekt til langs kanalen i Buenos Aires, med store glassvegga ned mot vatnet, og ei utrulig utsikt. Va store utendOrsomrAde ute ogsA, og sjOllysande basseng bAde ute og inne. Va mange tusen menneske der til sammen, sikket naermare 10 000, og festen foregikk til 8-9 om morgenen. Vi stakk tilbake til hostellet og At fOrst nattmat pA burgersjappa uttafor, fOr vi At frokost inne. Holdt oss vAken i en times tid og pakka sakene vAre og sjekka ut, og so la vi oss pA sofaane og sOv. Fikk med oss litt av Englands-kampen i ny og ne, men den va sA kjedelig at vi sOv gjennom det meste. Etterkvart kom han Mark, Ben T. og LK tilbake fra Montevideo, og i 18-tida, etter litt siste sekunds handling i byen, sA satt vi oss pA nattbussen til Puerto Iguazu, byen pA den argentinske sida av Iguazu Falls. Vi kom fram dit i 10-tida om morgenen, etter A ha sOve mesteparten av veien dit i dei utrulig behagelige bussane. Fant oss et hostell, At frokost, A sA stakk Mark, Ben T., Ed og Chris til den brasilianske sida av fossane, menst ej og han LK stakk til den argentinske sida. Vi mAtte gjer det pA den mAten fordi vi to skulle videre til Brasil etter Argentina, slik at vi ikkje orka A drive A krysse grensene heile tida, og dei skulle videre i Argentina, slik at dei berre skulle en dag over.

Vi fikk sett alle dei forskjellige delane av fossane, og tok til og med en speedbAt heilt inn under nokre av fossane og fikk oss en real dusj. Va et fantastisk syn, nOke av det mektigste ej noken gang he sett.

E enorme mengde med vatn som renn over der til ei kvar tid, og stOrrelsen e heilt enorm. OmrAde bestAr av over 300 fossa, med hOgde opp til 70 meter. Den mest spektakulaere delen av fossen e Devil´s Throat, ei U-forma 150 brei og 700 meter lang klippe, med vanvittig mengde vatn som storma utfor kantane. Vi gikk rundt der i en 4-5 tima, og so tok vi bussen tilbake til byen og mOtte oppigjen med dei andre som hadde vOr pA Brasil-sida. At middag, og so stakk vi en liten tur ut, berre for A fA sagt skikkelig hade og slikt. Va kjipt A sei hade til dei neste dag, e uten tvil dei morsomste folka ej he reist med pA turen min, og vi hadde ei uforglOmmelig tid ilag i Buenos Aires. Vi gikk sA vanvittig bra overens, og flira omtrent 24/7, sA hApe virkelig vi ser dei igjen. E jo ikkje so langt fra Norge til England

EtterpA stakk ej og han LK over til den brasilianske sida. Va veldig fint A sjA her ogsA, men en kjem ikkje sej so naert inn pA fossane, sA blir ikkje so masse action. Men the panoramic overview is grand (av og til slit ej veldig med A finne dei norske orda), og vi fikk noken flotte bilde fra dinne sida ogsA

 

Vi stakk tilbake til byen og fant oss en buss som gikk til Sao Paulo. Det tok 16 tima, og vi sov mesteparten av veien. Kom fram i 10-tida, og fra Sao Paulo for vi direkte videre til Parati, tok ca 7 tima.

Her berre chilla vi og slappa av en dag, og neste morgen tok vi buss til Angra dos Reis og bAt ut til Ihla Grande, ei stor Oy som e et kjempeturistmAl for brasilianera om sommeren, og et must for backpackera pA tur i Brasil. E jo midtvinters her i Brasil no, sA veret e varierande, men vi hadde 4-5 flotte daga pA Oya. PA bAten ut til Oya kom det bort en fyr fra et reisebyrA pA Oya og begynte A snakke norsk til oss. Vi skvatt nesten, for duden va jo brasiliansk. Han kunne en heil del glosa pA norsk, og fortalte at han hadde hatt veldig mange nordmenn til Oya og laert masse norsk av dei. Va en veldig hyggelig fyr ved navn José, og han fant oss en bra plass A bo til en billig penge. FOrste dagen slappa vi av og sAg oss rundt pA Abraão, hovedlandsbyen pA Oya, og mOtte to jente som bodde i USA, men kom fra Chile og Mexico. Hang med dei for det meste, og neste morgen fikk vi en rundtur fra han José i omrAde rundt, og han fortalte oss om historien til Oya og om dei fineste strendene og ka der va A gjer pA. Vi mOtte ogsA to norske jente pA den turen, Heidi og Randi, to sOstre fra Sandnes. Dei e faktisk dei to fOrste norske vi he mOtt sia vi forlot ho Marit pA Cuba!

Etter rundturen tok vi en bAt til andre sida av Oya, til stranda Lopez Mendes, av mange rekna som Brasil si finaste strand. Og den levde absolutt opp til rykte sitt (ikkje at ej he sett alle strendene i Brasil, men den va iallefall utrulig fin! :p). Va utrulig lang og veldig brei, og heilt kvit sand med masse palma rundt.

Vi slappa av og sola oss og hadde nesten heile stranda for oss sjOl sia d e uttafor sesong. Etter at vi va lei av A berre ligg rett ut som et slips, sA fant vi nokre kokosnOtte og hadde konkurranse i kokosnOttkasting, og seinere i kokosnOttbowling (ej vant begge , der vi brukte vassflaskene vAre til kjegle og kulene va seff kokosnOttene :p Ganske eksotiske sporta vil ej sei Va utrulig arti, og utpA ettermiddagen tok vi bAten tilbake til Oya, der vi dusja og slappa av, fOr vi stakk ut A At og slikt.

 

Neste dag hadde ej og LK lyst til A dykke, men hadde vOr mykje storma og undervannsstrOmma i vatnet i det siste, sA det va altfor dArlig sikt i vatnet til at det va vits. Vi kom til at vi skulle vente et par daga A sjA om det bedre sej, og so stakk vi og lAnte kayaka istedetfor Va lenge sia sist ej padla, sA va veldig ustO i starten, men vi kom raskt inni det, og vi hadde en fin dag der vi padla fra strand til strand Va ute i ganske mange tima, og etterpA va det klart for Brasil mot Frankrike! Vi va sikre pA Brasil-seier, for hadde vOr utrulig digg med Brasil i finalen menst vi va i Rio, men neida. Frankrike vant en heller kjedelig kamp, sjOl om det va utrulig bra stemning i teltet der vi sAg kampen pA storskjerm attme dei lokale. Va mange triste fjes A sjA etterpA, og va landesorg ei stund, men det virka som dei he glOmt det no At middag og hang pA iskaféen etterpA (e sjOlbetjening pA isen, og en betala per kilo, slik som med frukt heime liksom! Utrulig utvalg og nydelig godt, og med alt av sausa og tilbehOr!), og konverserte om laust og fast med Heidi og Randi Neste dag gikk vi pA ei av dei naermeste strendene og chilla, men veret blei ganske kjipt etterkvart, sA vi satt oss ned pA en kafé og spelte kort i stedet. Spelte i mange tima faktisk, og for dei som kan hearts (hjerter eller klOverdame pA norsk), sA vant ej fOrste runden med -5 poeng, menst dei andre hadde 105, 95 og 88 (skryte skryte) :p SA tapte ej selvfOlgelig den neste da, vart litt for cheeky tru ej :p

 

Neste dag gjor vi et siste forsOk pA A fA dykke, men det va ikkje snakk om no heller, sA da lurte vi pA A ta en bAttur til nokre andre strende og omrAde rundt pA Oya, men det begynte A regne, sA vi slo det fra oss og fann ut at vi skulle forlate Oya og ta turen til Rio de Janeiro samme dag. BAten skulle ikkje gA fOr klokka halv seks, sA vi satt for det meste A venta heile dagen. Ihla Grande e nydelig, skikkelig paradis-Oy, minte mej faktisk en del om Phi Phi i Thailand og Fiji, men nAr sola ikkje skin sA e der lite A gjer pA. Vi mOtte faktisk 4 norske til den siste dagen! Et par fra Stavanger og et homofilt par (trur vi da), fra Oslo. Pussig at en mOte 6 nordmenn pA ei lita Oy, nAr en he reist gjennom 3 store land uten A treft pA nOken :p Ikkje at vi jakta pA nordmenn heller, men vi syns det va litt pusig at vi ikkje mOtte nOken pA sA lenge, for vanligvis e det mange norske ute A reise i sOr-amerika.

 

BAtturen og bussturen til Rio tok til sammen ca. tre og en halv time, og vi kom fram til byen klokka ni. Rio de Janeiro he rykte for sej for A ver en litt farlig by, men visse omrAde e langt bedre enn andre, sA vi fant oss et hostell i Ipanema, der alle dei rike bor, og der det blir sagt at en e sA trygg en kan bli. E jo ikkje at vi e redde heller, men greit A betale litt ekstra for A kunne gA rundt om kveldane uten A mAtte legge igjen alt heime. Pluss at den finaste stranda i Rio e Ipanema, sA kjekt A bo naert den Stakk A At pA restaurant om kvelden, og sAg oss litt rundt i naeromrAde, og sA la vi oss relativt tidlig.

 

VAkna tidlig idag og At frokost og stakk pA beachen. Og for ei strand det va! Finn ikkje so fine strende noken plass i Europa, og den e nesten pA hOgde med strendene i Thailand, dog ikkje heilt. Sanden e heilt kvit, og den e lang og brei og veldig fin og rein.

En kan surfe og spele volley eller berre ligge der A slikke sol, og det e lett A fylle tida med people watching, som e en stor aktivitet her i Brasil Mykje fint A sjA pA for A sei det slik! Va der i 6 tima ca, og etter det he vi berre ete og dusja og no sitt vi pA internett ei stund. Tenkte ej mAtte fA skrive et nytt reisebrev, slik at det ikkje blir altfor mykje heilt i slutten. For naerma sej veldig no, e heime om 10 daga! Skal berre ver her i Rio resten av tida og nyte det byen he A tilby, og det e visst ikkje reint lite :) Blir bra med avslapping ei stund, gla ej ikkje avslutta med hard reising, for no kjem ej utkvilt og forhApentligvis litt brun heimigjen til Norge :p Hvis veret held sej da! E omtrent like kvit no som nAr ej for heima fra, berre for A advare dAkke :p He trossalt vOr i vinterland heile veien sia vi for fra Cuba, sA e jo ikkje rart. Blir litt dyr dinne siste tida da, for Brasil e langt dyrere enn ej trudde, spesielt etter en kjem fra superbillige land som Peru, Bolivia og Argentina. Vi betala ca 140 krone per natt der vi bor no (i Bolivia betalte vi ned mot 5 kr), og mat og drikke e snart oppe pA europeisk nivA. Men i forhold til Norge e det jo enda veldig billig selvfOlgelig, og budsjettet ser ut til A gA bra

 

Blir veldig kjekt A sjA dAkke igjen folkens!

 

Hadebra!

 

Heisann!

 

Sist ej skreiv, fra La Paz i Bolivia, sA visste ikkje vi heilt kor og korti vi skulle reise videre. Men vi sjekka mulighetene vi hadde, og alt ordna sej heilt supert. Neste dag tok vi en nattbuss fra hovedstaden til Potosi. Det tok omtrent 8 tima, og det va latterlig kaldt i bussen. Rima pA rutene og vi sAg snO pA fleire av passa vi kjOrte over. Kom fram til Potosi tidlig pA morgenen, i 5-6 tida, og vi gikk inn pA den fOrste og beste plassen vi fant som hadde senge. Va sterkt nedkjOlte og la oss under 5 lag med pledd og 3 lag med kle for A prOve A fA i oss varmen igjen, og sakte men sikkert falt vi i sOvn. Vi vAkna litt ut pA formiddagen, fremdeles kalde, men iallfall utkvilte, og gikk og fikk oss frokost. So ordna vi oss med en mine-tur, for Potosi he vOr en gruve-by i mange hundre Ar, heilt sida dei fann sOlv i fjella rundt byen pA 1500-talet. No e det lite sOlv igjen i fjella, men dei finn fremdeles bly og sink som dei eksportera.

 

Der e over 5000 km med gruveganga i omrAdet rundt Potosi, og mange tusen arbeidera. Vi starta turen i Miner´s Market, der gruvearbeiderane kjOpe alt dei treng til jobben dei skal utfOre. Her kan ken som helst komme A kjOpe dynamitt og ladninga, og vi va litt redde der guiden stod A fikla med alt sprengstoffet (dei som huska en av episodane pA Lost i sesong 1, forstAr sikkert koffor vi va nervOse), men det va visst heilt trygt (sa han iallefall). Vi kjOpte med oss en del gave opp til dei, for dei arbeida veldig hardt og veldig lenge der inne, og sett utrulig pris pA at turistane tek me sej litt ymse ting. Vi kjOpte litt dynamitt, koka-blad, og brus, alt nOdvendig for arbeiderane, og so kjOrte vi videre opp mot gruvene.

 

Vi fekk prOvesprenge litt dynamit nAr vi kom fram, og det va litt av et smell! Fikk til og med holde en menst den va tent pA, aldri vOr so naert dOden tru ej, men va litt spennande :p

Va litt av en opplevelse og tre inn i dei underjordiske gangane. OksygennivAet e minimalt fra fOr pA disse hOgdene (Potosi ligg pA over 4000 moh), men inne i gruvene e d heilt forferdelig. Du gispa konstant etter luft, men det e ikkje sA lurt det heller, for det e massevis av giftige gassa inni der, og der e fint stOv i lufta som en dreg ned i lungene heile tida. SA det e absolutt ingen plass for allergikera eller astmatikera, men heller ingen plass for klaustrofoba! For gangane e knOtsmA, og blir berre mindre og mindre dess lenger inn en kjem. Etterkvart sA kryp en og Ala sej meir enn en gjeng, og en hosta og harka meir enn en pusta.

Men det e en veldig minneverdig opplevelse, og en fAr opp auene for kor vanskelige arbeidsforhold gruvearbeiderane e under, spesielt i dinne delen av verda. Mange av dei som jobba der e altfor unge, heilt ned i 12-Arsalderen, og den forventa levealderen deira e lav. Dei tilbringe minst 10-12 tima der inne per dag, og vi klarte knapt nok A holde ut i tre tima. Det va veldig sjokkerande og krevande, men absolutt verdt kvar et sekund og kvar ei krone. For det e vikrelig nOke ej kjem til A huske, og ej anbefala alle som nOken gang e i Bolivia A ta turen dit (anna enn dei som he klaus eller astma :p).

 

Vi mOtte ei engelsk jente pA turen i gruvene, og vi At middag med ho pA hostellet hinna, for dei hadde varme er (det e ytterst fA hostell og hotell i Bolivia som he varme, sA nAr en finn dei sA mA en berre utnytte det :p). Neste dag tok vi bussen videre til Uyuni. Det va humpete veia, men naturen og utsikta va fantastisk, og pA en dagbuss fikk en sett masse fint. Vi tilbragte det meste av kvelden pA en oppvarma restaurant (fA av dei ogsA!), og la oss relativt tidlig. For neste dag va det klart for en dagstur til saltOrkenen uttafor Uyuni. Mange stikk pA 3- og 4-dagerstura, men det kan bli ned mot 20 minusgrader ute i Orkenen om nettene no som det e vinter her, sA vi droppa det glatt. Vi fOlte at vi hadde frOse nok, og hadde allerede begynt A gle oss til A komme ned pA lavere hOgde og meir levbare temperatura.

 

SaltOrkenen va virkelig litt av et syn! Den e 12 000 kvadratkilometer stor (om det ikkje sei dej nOke saerlig, sA kan du berre sjA for dej nOke enormt stort istedetfor :p), og det som ser ut som voldsomme mengde med snO, e faktisk salt. Den e opp til 7 meter tjukk, og dei sei at der e meir enn nok salt til heile verda der. Vi fikk sjA litt pA saltproduksjon, tatt mange morsomme bilde, sett pA et hotell laga kun av salt, og besOkt Isla de Pescado (Fish Island).

Vi va ute i Orkenen litt ekstra lenge, slik at vi fikk med oss solnedgangen, som egentlig ikkje va sA veldig masse A sjA i sammenligning til den pA Isla del Sol i Lake Titicaca, men allikevel veldig fin

 

Vi skulle egentlig ta tog neste dag til byen Villazon, som ligg pA grensa mellom Bolivia og Argentina, men dei hadde visst bestemt sej for A streike (sikkert pga kulde eller nOke slikt :p), sA det gikk ikkje. Det kjipaste med det va at vi allerede hadde betalt tog-billetten, og sia vi ikkje kan sA bra spansk, sAg vi for oss at vi kunne fA en heil del problem med A fA tilbake dei pengane. Men vi traff ei jente som heitte Mary fra Australia nOken daga fOr, og ho hadde vOr ute A reist i 7 Ar, og snakka spansk flytande, sA ho hjelpte oss med A krangle me dei. Etter litt sA fikk vi tilbake rubbel og rake, og vi gikk A kjOpte oss billetta til alternativ transport i stedet.

 

Og det blei litt av en tur. Vi mAtte opp i gryotta, ca klokka 5, og trykke oss inni en jeep med 12 andre. SA bar det avgArde over Orken, elva og fjell, og en sjelden gang pA en stakkars skakkjOrt vei.

Etter nokre tima i fosterstilling i sprengkulde, sA kom vi til en liten by der vi mAtte vente et par tima fOr vi kjOrte videre. Og dinne gangen med 19 persona i bilen (ja, d e faktisk mulig, dog hOgst ukomfortabelt). Va til og med enda jaevligere veia no, og nAr vi endelig kom fram til Tupiza sA va ej sA lAk i rompa at ej trudde ej aldri skulle klare A sitte igjen. Men det mAtte vi, for va berre A springe rett pA den fOrste bussen vi sAg og fare videre til Villazon. Vi hadde ikkje ete sia dagen fOr, og begynte A bli passe forbanna pA alt fra kulde til veistandarda i Bolivia, og sAg fram til A endelig krysse grensa til Argentina. MisforstA mej rett, Bolivia e et nydelig land og vi hadde det utrulig kjekt der, men vi va litt lei av A fryse kvar natt, etter snart en mAne tilbragt pA over 3000 moh, og transportetappene blei berre verre og verre. Vi kom fram til Villazon i 5-tida pA ettermiddagen, altsA ca 12 tima etter vi forlot Uyuni, og pA ditte tidspunktet kom ej pA at ej hadde glOmt A sendt dei faste postkorta fra Bolivia (ej sende et fra kvart land heimatt og til mormor og morfar og slikt). Og sia Villazon tydeligvis ikkje e interessert i A selge postkort (d va faktisk umulig A oppdrive), sA kjem det til A bli et hOl i postkortsamlinga pA kjOleskapet heime. Vi kryssa grensa til Argentina glatt, e berre A vise det norske passet, sA slepp dei oss inn uten engang A gidde A sjA pA bilde. Vi fikk oss litt mat, og so satt vi oss rett pA en nattbuss til Salta (grensebya sug generelt, dA dei berre en gjennomfartsplassa, sA ingen grunn til A henge der). Kom fram tidlig neste morgen, og vi skjOnte vi hadde komt til varmere strOk med en gang: en herlig varm vind strauk oss mildt i kinna med en gang vi steig ut av bussen, og vi takka stilt for A endelig ver nede fra hOgda.

 

Vi gikk og la oss i nokre tima, og so At vi frokost fOr vi utforska byen. Salta e en flott plass, og vi merka fort forskjellane pA Bolivia og Argentina. Va nesten som A vandre rundt i en europeisk by, og standarden pA det meste va heva med fleire hakk. Der e egentlig en heil del A gjer pA i Salta, men flotte fjell rundt som tilbyr gode gAtura. Men vi hadde egentlig fAtt nok av fjell for ei stund, sA om ettermiddagen satt vi oss pA bussen til Buenos Aires. Og for en buss det va! Vi hadde enorme skinnsete som en kunne legge heilt ned og gjer om til senge, og vi fikk pledd og pute. Frokost, lunsj og middag va inkludert, samt snacks og vin, champagne, whiskey og Ol. Det va heilt sykt! Som A ver pA fOrste klasse pA et fly, berre enda bedre!

Det tek vanligvis 21 tima fra Salta til hovedstaden, men dinne bussen gjor distansen pA 16 tima. Det va virkelig verdt det lille ekstra vi betalte, spesielt etter den hellriden fra Uyuni til Villazon. Turen va unnagjort pA et blunk, og ej gler mej nesten allerede til neste tur med Flecha Bus, Suite Cama Class :p

 

Vi kom fram til Buenos Aires tidlig pA sOndag, og fiksa oss et hostell som vi hadde fAtt anbefalt fra fleire folk vi hadde mOtt underveis. SA va det ut A utforske byen, nOke som under reisa he blitt en av mine store favorittaktiviteta. Alltid spennande A komme til en ny plass og gA ut i gatene for A undersOke og studere ka omrAdet he A by pA Og Buenos Aires gjor er strAlande fOrsteinntrykk! No kom ikkje det akkurat som ei bombe, for alle vi he mOtt he vOr fulle av lovord om byen. SA vi va forberedt. Men den he berre fortsatt og imponere, og gAtt over alle forventninga, for det he uten tvil blitt favorittbyen min, og ej he ikkje lyst til forlate den i det heile tatt! Den minne en heil del om Paris, med flott arkitektur og mange parka, men den he meir kultur A by pA, og so e her utrulig billig. Du he alle fasiliteta og kvaliteten pA alt e som ka som helst slags storby i Europa, men en betala berre en tredjedel av prisen samme kor en gAr. Faktisk rart at det ikkje e fleire som reise pA storbyferie hit, for sjOl om flybillettane kan ver dyre, sA tjena en det raskt inn igjen pA at her e sA mykje billigere enn i Europa.

 

Vi gikk fOrst ned mot San Telmo omrAdet, der kunstnerane og bohemane lev. Her e det et yrande liv pA sOndaga, med store antikkmarked og tangoshow i gatene. Det va utrulig arti A gA rundt A kikke pA alle dei gamle gjenstandane, og alle folka som halvveis slost om dei. Hadde ikkje det vOr for at mykje av det e vanskelig A fA med sej heim, og kosta altfor mange pesos, sA skulle ej kjOpt massevis av ting. Vi At pA en klassisk argentinsk restaurant, med gamle kelnera og enorme stykke med biff, og seinare sA for vi til senteret av byen (El Microcentro), der ei kvar shoppinggal jente kunne gAtt berserk. Vi for tilbake til hostellet etter ei stund, og mOtte romkameratane vAre. Det e fire stk fra England som reise ilag, og en kar fra Australia. Dei lAg faktisk A sov enda (klokka va no ca 8 om kvelden), for etter to daga med natteliv i Buenos Aires va dei heilt utkjOrt. Vi blei me dei pA restaurant, og merka umiddelbart at ditte va folk vi gikk perfekt overens med, og sjOl om det blei tidlig til sengs etter en lang dag, sA visste vi at vi hadde mykje moro foran oss Et skAr i gleden va dog at han LK begynte A fA litt trObbel i magen igjen.

 

Neste dag sov vi ganske lenge, og so stakk vi til dei store gAgatene. LK fOlte sej langt fra hundre prosent, og matlysta va tilbake pA ca null, sA vi kunne ikkje fare pA dei store ekskursjonane. Om kvelden sAg vi en kino, og nAr vi kom tilbake gikk han A la sej. Vi andre pA rommet stakk ut, og hadde en sinnsykt arti kveld. Sov enda lenger neste dag, og At frokost fOr vi satt oss til for A sjA England – Sverige pA storskjerm pA hostellet. Va veldig arti, for der e lass pA lass med engelske folk der vi bor, sA stemninga stod i taket! Vi hadde en avslappande kveld, for morgenen etterpA va det klart for fallskjermhopping. Ej hadde egentlig tenkt til A ver me dei, for det va billig A hoppe her i Buenos Aires. Men kontoen e snart pA null, og sia ej hadde gjort det fOr sA va ikkje det sA utrulig spennande A skulle gjer det igjen, sA ej droppa det. Istedetfor sov vi lenge (dei stakkars britane mAtte opp klokka 7), og so stakk vi til La Boca omrAdet og sAg pA alle dei fargerike bygningane og tangoen.

Va egentlig ei lita turistfelle heile greia, sA vi hang ikkje der sA lenge, og stakk videre til Congreso (kongressbygninga) etterpA for A fA tatt litt bilde der. SA for vi til Torre Ingles, en kopi av London sin Big Ben, og sA la vi oss ned i en av dei mange parkane og slappa av.

EtterpA for vi til en av dei gamle og aerverdige kafeane, Café Tortini, og nytte lunsj og kaffe. Kafé-tradisjonen i Buenos Aires e sterk, og innbyggerane elska A sitte i timesvis rundt borda her og snakke smA og store problem i landet og verda.

 

SA va det klart for kampen mellom Argentina og Nederland, og det va lett A sjA, for dei fleste butikkane va plutseilg stengt, og gatene sA godt som tOmt for folk. Argentinera elska fotball, og nAr dei spela VM-kamp sA stAr omtrent landet stille. Vi ville egentlig sjA kampen med lokale folk, men alle bara og restauranta va fulle, sA vi sAg den pA hostellet istedetfor. Stemninga va faktisk veldig god her ogsA, for alle dei ansatta sang og styrte Og sA kom fallskjermhopperane tilbake, og dei va heilt i hundre som forventa, men veldig trOtte, sA dei gikk og la sej for A ver klar til en big night out Buenos Aires e den absolutte nattelivhovedstaden i SOr-Amerika, og ting begynne ofte ikkje A ta sej opp fOr i to-tida om natta, men som kompensasjon sA foregAr det meste fram til neste morgen.

Hadde ei great night, og vAkna som forventa seint opp idag. Tenkte at det va pA tide med nytt reisebrev og A legge ut litt bilde SA hvis dAkke sjekka spacen min sA ligg der bilde fra La Paz og heile veien ned til og med Buenos Aires. Som vanlig kan dAkke ogsA lese LK sin blogg pA larskristian.wordpress.com og sjA bilda hass pA www.flickr.com/photos/larskristian.

 

Veit ikkje heilt korti vi skal videre, men turen gAr iallefall til Montevideo i Uruguay. Og derfra tek vi sikkert buss opp til Foz de Iguacu. E berre tre veke igjen av turen no, sA det begynne A naerme sej slutten. Det e litt trist, men blir bra A sjA familie og venna igjen!

 

HApe alt e bra heime i Norge!

 

¡Ciao!

 

¡Hola!

 

E litt forsinka med reisebrevet no, for e godt igang med Bolivia i skrivande stund. He hverken hatt tid eller anledning fOr no til A sette mej ned A skrive om tida vAr i Peru, men bedre seint enn aldri. FAr hApe at ej fremdeles huska ka vi gjor pA :p

 

Gikk som sagt glipp av Nazca-linjene, Ica og Pisco pga. flyforsinkelsane fra Cuba, men vi fikk tre fine slOve-daga i Lima. Vi bodde i den beste delen av Lima, Miraflores, og hang stort sett pA et stort kjOpesenter som e bygd inn i klippene ved kysten. Det heite Larcomar, og en he alt en treng der, bra butikka, kino, restauranta, bowling, bara, kino, nattklubb, osv For A ver heilt aerlig sA for vi egentlig ikkje rundt A sAg pA nOken av sightsa i Lima :p Va litt metta etter Cuba, sA va deilig A hente sej innigjen med avslapping pA Larcomar.

 

FOr ej og han LK reiste heimafra sA bestilte vi Inca Trailen til Machu Picchu med et selskap som heite GAP, Great Adventure People. Den tredje dagen i Lima skulle vi mOte pA et hotell i Miraflores, og neste morgen mOtte vi resten av gruppa til frokost og vi blei kjOrt til flyplassen for A ta flyet til Cusco. FOrste dagen blei brukt til briefing, der vi fikk vite korleis dei neste dagane ville arte sej, og til A bli bedre kjent med gruppa og til A sjA oss rundt i byen. Cusco ligg pA 3500 meter over havet, og det e litt av et sjokk A komme opp i ei slik hOgde direkte fra havnivA! En kjenne godt at lufta e veldig tynn, og en blir latterlig fort sliten. Vi bodde i tredje etasje pA hotellet, og etter trappene opp dit va en sA sliten at en mAtte legge sej ned nOken minutt. Heilt pussig fOlelse! Kjennest som om en plutselig he blitt 80 Ar, alt e kjempeslitsomt! SA vi rusla langsomt rundt i dei flotte gatene, for Cusco e litt av en by!

Skrives egentlig Qusq’o pA quechuan (dei folka som stamma fra inka-indianerane snakka quechuan), og det betyr verdens navle. Det bor 350 000 i byen, og det meste dreia sej rundt turisme. For d e ikkje akkurat fA som tek turen til Cusco! D e nemlig utgangspunktet til utrulig mange fine trekka rundt i andesfjella, og mange forksjellige ruina fra Inka-riket ligg i omrAde, og blant dei, den aller mest kjente, Machu Picchu. Det va det som va mAlet vArt. Vi skulle gA i fire daga i Andesfjella, og fOlge den samme veien som Inka-indianerane fOlgte for 5-600 Ar sida, nAr dei tok pilegrimsruta til den hellige byen. Den ruta blir kalla Inca Trail, og det e en av dei mest spektakulaere og populaere turane en kan gA i heile sOr-amerika.

 

Vi At middag om kvelden med heile gruppa, fOr vi pakka sekkane vAre og la oss til A sove. Va veldig utslitt etter fOrste dagen i hOgda, for det tek litt tid A akklimatisere sej. Blei vekt tidlig neste dag, men sjOlve gAinga skulle ikkje begynne fOr neste dag. Dinne dagen blei vi fOrst kjOrt til en liten fjellandsby uttafor Cusco, der vi fikk sjA korleis folk bodde og levde liva sine oppe i fjella. Va veldig spesielt A sjA kor annaleis dei he d enn vi. Dei e veldig fattige, men dei klare sej sjOl med bAde mat og dyr, og sjOl om dei lev et hardt liv sA smile dei.

Den landsbyen vi besOkte blir stOtta av GAP, sA det e en av dei som e bedre stilt. Det gAr faktisk an A bo der i en mAne hvis en vil, A laere spansk og quechuan og ta del i livet deira. Sikkert en spennande opplevelse, men ej trur ikkje ej hadde klart mej en mAned oppi der.

 

Etter landsbyen for vi videre til en arkeologisk site som heite Pisac. Det va vArt fOrste mOte med den fantastiske arkitekturen til Inkaane, og vi fekk sjA kor enormt dyktige ingeniOra dei va. Vi mAtte gA et stykke for A komme dit, alt en del av akklimatiseringa som dei legg opp til, for A gjer Inca Trailen sA enkel sA mulig for oss. For hOgdesjuka e ikkje noke saerlig A ha med A gjer, det fikk ej oppleve seinare.

Vi kjOrte videre gjennom Sacred Valley, og hadde lunsj etterpA, fOr vi enda opp i Ollantaytambo, en fin landsby med ei rik historie. Gikk opp til en ny inka-ruin her, og etterpa fikk vi kvelden fri til A sjA oss rundt og slappe av. Heile gjengen mOttes og At middag, men vi valgte absolutt feil restaurant. Tok evighete fOr maten kom, og nAr den endelig kom etter nesten to tima sA va ikkje den god en gang. Men vi hadde det veldig arti ilag, og vitsa masse om heile situasjonen der pA restauranten, og heile gruppa begynte virkelig A lOsne Vi sAg at vi hadde komt attme en skikkelig bra gjeng Vi va 13 stk til sammen, fra forskjellige nasjonaliteta og aldra. Etter middagen sAg en del av oss en film pA hotellet, kalt Touching the Void. Det e en sann historie om to stk fra England som skal bestige et av dei hOgste fjella i SOr-Amerika, Solo Grande i Peru, og so gAr alt til helvete nAr dei skal nedigjen. Va en spennande film, for ikkje A snakke om ei super oppvarming til vAr egen fjelltur i Andesfjella i Peru :p

 

Neste dag va fOrste dagen pA Inca Trailen, og vi blei kjOrt til km 82 der turen begynne. Gruppa vAr bestod av guiden vAr Persi (33), Ira (22) og Elisabeth (22) fra USA, Ian (31) og Lynn (30) fra England, Kay (64!) fra Australia, Lars Kristian (20) fra Norge, Lynn (22) fra USA, Debra (33) og Sheri (33) fra USA, Svein Ove (20) fra Norge, Emma (28) og Jodie (28) fra England, og Brett (27) fra Australia, samt en assisterande guide og dei viktigste av alle, 19 portera! Dei skulle bere alt av mat, telt, liggeunderlag, soveposa, samt 7 kg fra kvar av oss som vi ville ha med (kle, lommelykt, toalettsaker, osv). FOlte oss nesten som slavedrivera, men vi hadde ikkje hatt en sjanse til A bere alt sjOl, he meir enn nok med A gA i den hOgda der, om en ikkje skal ha mange kilo ekstra pA ryggen. FOrste dagen va ganske rolig, og vi blei ganske overraska dA vi til lunsjen blei servert et trerettersmAltid inne i et digert telt. Porterane hadde sprOnge i forveien, og innen vi kom til lunsjplassen va alt klart for oss. Dei hadde til og med lagt ut liggeunderlaga til oss slik at vi skulle fA ta en liten siesta etter lunsj hvis vi ville :p Gikk videre gjennom fantastiske omgivelsa etterpA, og siste delen av dagen va opp ei bratt stigning, sA va godt A komme fram til leirplassen om ettermiddagen. Der blei vi fOrst servert te og kjeks, og so va det A slappe av ei stund fOr middag. Nok en gang va det tre retters mAltid og kjempegod mat E utrulig trOtt etter en dag i hOgda, sA va ikkje lenge etter middag fOr folk begynte A gA til telta sine for A legge sej. NAr sola gAr ned sA blir det veldig kalt oppi fjella, nesten ned mot null grader om natta, sA det e berre A kle pA sej sA masse som mulig A legge sej ned i soveposen og tenke pA nOke fint og prOve A holde varmen. Neste morgen blei vi vekt tidlig til en god frokost, og so va det A begynne pA den hardasta dagen pA Inca Trailen. For ruta e veldig opp og ned, e aldri flatt. Utsikta e alltid fantastisk, og en fAr sjA utrulig masse fint. Dinne dagen starta vi pA 3200 meter, og vi skulle opp til Dead Woman’s Pass pA 4200 meter, og so ned igjen til 3300 meter der vi skulle ete lunsj. So mAtte vi opp igjen pA 4000 meter fOr neste nedstigning tok oss til 3200 meter igjen. Den fOrste stigninga gjekk heilt greit. Og sjOl om d tek fra dej motet nAr porterane kjem springane forbi dej med 30 kg pA ryggen, sA klare en A trOste sej med at dei he bodd heile livet sitt oppi hOgda, og at dei e vant med A puste inn luft med minimale mengde med oksygen :p Vi kom oss iallefall greit opp, og pA veien nedigjen sA sprang ej heile veien for A spare knea litt. En av porterane sa at dei alltid spring nedover, fordi dA bruka en musklane meir, og beina mindre, slik at d ikkje slit sAnn pA knea. Kom mej ned pA andre sida pA ca 25 minutt, etter A ha brukt minst to og en halv time opp, og alle porterane klappa til mej nAr ej kom ned :p Men ej angra fort, for etter lunsjen sA spydde ej oppatt det meste av det ej hadde ete bAde den dagen og dagen fOr. Va fleire som hadde merka til hOgdesjuke fOrste dagen ogsA, men etter det hOge passet sA begynte fleire og fleire A merke det, og spesielt ej og han Brett fikk det ille dinne dagen. A gA opp til det andre passet etter lunsj va heilt forferdelig, fOltes ut som den siste timen va komt. Men det hjalp A ha sett Touching the Void dagen fOr, for en visste at en ikkje hadde nOke A syte over iforhold til ka dei gjennomgikk :p Og sA snart vi kom oss over den andre toppen sA klarte vi A stable oss nedigjen til campen, og ej la mej rett til A sove og sov heile natta gjennom og vAkna opp neste dag som en ny person. Va heilt fin igjen, og klarte A ete som normalt

 

No va det mange andre som hadde begynt A fA voldsom haudpine, kvalme og diarè, men tredje dag va en mykje enklere dag, der vi knapt nok skulle gA oppover i d heile tatt, og lunsjplassen vAr va den samme som campen, sA va berre en 4 timers gAtur dinne dagen. Campen lAg under 3000 meter, sA etter en dag her nede sA begynte dei fleste A komme sej igjen. Vi At nydelig mat og avtalte at neste dag mAtte vi prOve A stA opp sA tidlig so mulig. Vi hadde jo vOr oppe tidlig kvar dag, i 6 tida som vanlig, men den siste dagen e dagen vi kjem til Machu Picchu, og fOrste gangen en ser Machu Picchu e fra Intipunku, Sungate, og der prOva alle gruppene A komme sej sA tidlig sA mulig. For veien dit e trang, sA en kan ikkje gA forbi (uten A hive den foran en utfor klippene iallefall, og det e jo ikkje sA populaert), og mellom campsiten og sungaten e der et checkpoint, og her mA en stA lenge i kO om en ikkje e ei av dei fOrste gruppene dit. SA vi blei vekt klokka kvart pA fire om morgenen (veit ikkje om ej noken gang he vOr oppe so tidlig i midt liv), og so va det en rask frokkost fOr vi traska avgArde. Vi kom til checkpointen som gruppe nr. 2, noke vi va fornOyd med, spesielt nAr vi sAg oss bak, va fleire hundre persona som stod bak der med lommelykte og venta i mOrket. Vi kom tidsnok til solporten for A sjA soloppgangen belyse Machu Picchu, og for et fantastisk syn! He hatt en drOm om A fA fare til Machu Picchu i mange Ar, sA va utrulig stort A stA der oppe A sjA mAlet ver so naert.

Vi smAsprang dei siste kilometerane ned til Machu Picchu, og der At vi en skikkelig frokost fOr guiden vAr viste oss rundt og fortalte oss om det dei veit om byen. E fremdeles mykje dei ikkje veit, og det e litt av det som gjer Machu Picchu sA fascinerande. Guiden vAr va utrulig flink og vi laerte utrulig masse. Vi hadde vOr innom mange flotte inka-ruina lands ruta vi fulgte, og han snakka om kvar av dei ogsA, men Machu Picchu va selvfOlgelig grande finale Etter han hadde sagt sitt fikk vi muligheten til A gA opp pA Waynapicchu, det fjellet i bakgrunnen av Macchu Picchu som e med pA alle bilda og postkort dAkke he sett fra plassen. Det e sinnsykt bratt opp, men utsikta skulle visst ver fantastisk, sA tre av oss 13 tok turen opp. Dei fleste va slitne og trOtte og orka ikkje, men vi som gikk kom til at vi sannsynligvis kom til A ver der en gang, A at vi burde nytte anledninga til gA heile veien opp A fA utsikta nAr vi fOrst hadde komt so langt. Angra en del pA veien opp, men nAr vi endelig va oppe sA va det sA absolutt verdt det, va 360 graders panorama der oppe, nydelig fint. EtterpA for vi ned til Aguas Calientes, den byen som ligg naermast Machu Picchu, og her fikk vi bade i nOken varme kilde, va som balsam for kropp og sjel etter fire dagers vandring rundt i fjella og soving pA hard bakke i telt.

 

Tok toget tilbake til Cusco der vi fikk ei fortjent natt pA hotell etter en koslig middag med gruppa. Vi ville egentlig ut, men skulle ver presidentvalg i Peru om to daga, og dei fAr ikkje lov A servere alkohol dei siste 48 timane fOr valget, og det gjeld til turistane ogsA. Fann en bra bar der dei benda reglane ved A servere Ol i kaffekoppa, men det blei litt for labert, sA vi droppa det.

 

Dei fleste i gruppa vAr skulle heimigjen etter turen, og neste dag for dei fleste. Va trist A sei hade, hadde blitt veldig sammensveisa etter A ha hengt ilag i ei veke. En dele det meste oppi fjella der, og det e plenty av tid til A bli kjent der en gjeng A vandra En av dei skulle dog ikkje heimatt enda, og det va han Brett. Han va en av dei vi hadde vOr mest attme, en sinnsykt arti kar fra Melbourne Vi va ilag i Cusco dei neste to-tre dagane, og vi oppdaga det ej kanskje vi vAge A kalle verdens beste cafè, Jack’s! Det va kO for A komme inn dit heile dagen lang, men det va verdt ventinga, for maten der inne va fantastisk! Og so billig som Peru e sA finn en sej sjOl komme gAande ut av plassen smilande menst en gni sej i hendene og rubba sej pA magen :p At alle mAltida vAre her, to daga i strekk :p Va faktisk det som va hardast med A forlate Cusco, fantastisk by som d e, at vi mAtte sei hade til Jack’s :p

 

Vi tre (ej, LK og Brett) tok bussen til Puno, en by som ligg ved Lake Titicaca, verdens hOgste navigerbare innsjO (3800 m). PA bussen mOtte vi Vero fra Tyskland og Anna fra England. Vi kom i snakk og la oss inn pA samme hostell i Puno. Stakk rundt i byen A sAg oss rundt og At mat og slikt, og neste dag stakk vi ut pA Lake Tititaca pA en tour, A fikk sjA Isla Flotantes (dei flytande Oyene).

Det va et ganske utrulig syn, det e massevis av Oye som dei he bygd av et spesielt siv og jord og tau, og her bor dei altsA og lev liva sine. Det va Aymara-folket som begynte A bygge Oyene for mange hundre Ar sia for A komme sej vekk fra dei hissige inka-stammane rundt innsjOen, og der he dei bodd sia. EtterpA for vi til ei stor Oy som heite Taquila, og fikk sjA korleis dei innfOdde levde liva sine der. Va ikkje sA veldig spesielt igrunn, men verdt A fA med sej. Om kvelden mAtte vi sei hade til ho Vero og han Brett, for ho skulle til Arequipa, og han mAtte tilbake til Cusco for A komme sej videre til Lima der han skulle flyge heim fra.

 

Anna, LK og ej tok bussen videre over grensa (Lake Titicaca blir delt mellom Bolivia og Peru), til Copacabana. Det e en koslig liten by ved innsjOen, og sjOl om det ikkje e sA langt ifra kvarandre, sA e dei to byane heilt forskjellig. Puno e brAkete og stygg, menst Copacabana e koslig og rolig.

 

LK hadde hatt problemer med magen i tre veke, og no som vi hadde ho Anna som snakka ganske bra spansk, stakk vi pA legen der vi fikk vite at han hadde salmonella! Fikk et lass med tabletta, og legen sa at hvis han hadde gAtt lenger uten A komt til lege kunne han ha blitt skikkelig sjuk! Skummelt. Til Copacabana e ikkje d dei flytande Oyene folk kjem for A sjA, men Isla del Sol, ei nydelig Oy ute i innsjOen (nesten feil A kalle det en innsjA, for den e 270 km lang og 36 km brei, tilsammen 9000 kvadratkm!) som kan minne veldig om Hellas og Middelhavet. Vi stakk ut dit den andre dagen og tilbragete ei natt der, og fikk sjA en av dei finaste solnedgangane ej nOken gang he sett. E i slike fine Oyeblikk tankane vandra langt av sted, ofte tilbake til Norge og Sykkylven, til alle dAkke der

 

Vi gikk en kjempefint trek for A komme til den naermaste landsbyen til Isla del Sol,

og tok bAten over derfra, men tilbake va vi late og tok bAten heile veien tilbake til Copacabana der vi heiv oss pA en buss til La Paz. Va berre en tre-timers tur, og nAr vi kom fram igAr sA blei vi mOtt av litt av et syn! For her holdt dei pA med en festival dei kalla El Gran Padro. Det va hundretusenvis av folk i gatene, og i hovedgata va det ei gedigen karnevalparade med over 60 000 folk med fantastiske kostyme og masse musikk. Det varte fra klokka 6 om morgenen til midnatt og va en folkefest uten like! Vi hadde ingen aning om det, sA va heldig at vi fikk det med oss

 

Vi begynne A fA litt dArlig tid no, snart berre en mAne til vi skal heim. Vi he kom til at vi bOr ver i Buenos Aires i Argenitna om 7-8 daga, og for A fA til det bOr vi reise videre imArga. Vi veit ikkje heilt korleis ruta blir, men ej he veldig lyst til sOlvminene i Potosi, og til saltOrkenen i Uyuni om vi fAr sjansen. Men toga og bussane vi treng for A komme dit gAr ikkje kvar dag, sA vi fAr sjA korleis det blir. Neste skriving blir sannsynligvis fra Argentina og Buenos, for trur det blir mykje stress fram til dA.

 

He lagt ut bilde fra Peru og Bolivia pA Spacen min, sA dAkke kan sjA meir der  LK legg fremdeles ut bilda sine pA www.flickr.com/photos/larskristian, sA der e masse flott der inne ogsA